Omskrivning av fordypningsoppgave | Normassasje videreutdanning
Innhold:
Forord av omskriver
Å tørre å lytte i massasjen
Solveigs fire
Grensevakten
Massasjen
Psykiske paralleller og dyptgående muskelterapi: Å stille spørsmål og å lytte
Oppsummering
Forord av omskriver
Denne teksten er en omskrivning med utgangspunkt i Merete Hatlems fordypningsoppgave.
Fordypningsoppgaven er en del av Normassasje videreutdanning eksamen, der studenten
skal beskrive og reflektere rundt massasjeterapi-behandlinger hen har gitt parallellt med utdanningen. Disse
behandlingene skal være oppfølging av én helsesøkende, for å få fordypning i det å jobbe
med massasjeterapi over tid med samme person.
Jeg vil skrive om noen av hovedpunktene i studentens oppgave, med fokus på disse
temaene: «grensevakten», «å lytte i massasjen», og «psykiske paralleller: å stille spørsmål
og å lytte». Gjennom teksten vil jeg i tillegg til egne formuleringer benytte meg av direkte
sitat fra Hatlem sin oppgave.
Temaer som Hatlem er opptatt av gjennom behandlingene og som refleksjon etter
studietiden er blant annet å stole på kroppens språk og sin egen intuisjon. Som hun så fint
formulerer det: «Det å lytte til en fysisk kropp og alle dens energifelt, å lytte med hele seg. Lytte
til hver celle, hver knokkel, hver del av bindevevet og hver vibrasjon. Alt har sin historie, sine
traumer, sin lengsel, utmattelse og sitt potensial.»
I korte trekk handler teksten om hvordan lære å observere og verdsette de små ting i
massasje. Oppgaven tar utgangspunkt i Normassasje grunnform med åpning, gangen
gjennom kroppen, avslutning, og den terapeutiske samtalen som lært i Normassasje
videreutdanning, og som er viktig i massasjeterapi.
“Touch comes before sight, before speech. It is the first language and the
last, and it always tells the truth.”
― Margaret Atwood
Å tørre å lytte i massasjen
Massasjene tar utgangspunkt i Normassasje grunnform som studentene lærer
på grunnutdanningen. Grunnutdanningen er obligatorisk dersom du skal gå
Normassasje videreutdanning. Som nevnt i starten benytter Normassører seg
som regel av massasje grunnform når de masserer. Den starter med en
innledning, fortsetter med høyre lår og følger deretter i en rekkefølge som
bygger på pranastrømmene og chakraretningens dreieretning, for så å avslutte
med å «forsegle» chakra og energien.
«Muskulaturen kjennes myk og avspent og jeg lar fingrene synke inn mellom øverste
ribbein i ryggen og kragebeinet, men ganske tett mot nakkevirvlene. Ingen motstand
kjennes, ingen energi. Og jeg tenker (spør) ubevisst; kan du komme og møte hendene
mine? Og da, ut av det blå for meg, kjenner jeg en utrolig tretthetsfølelse. Den kommer
helt overraskende. Hvorfor er jeg så trøtt nå uten grunn? Har jeg ikke drukket nok
vann? Spist? Er jeg i ferd med å bli syk? Jeg har aldri kjent en lignende tretthet. Det er
som om kroppen er blitt til et lodd på et tonn. Da slår det meg plutselig at dette ikke er
min tretthet. Kan det være mottageren sin tretthet?»
Etter massasjen får helsesøkende en kraftig følelsesmessig reaksjon, der
vedkommendes fortid kommer opp.
«Jeg synes det er vanskelig å stole på slike følelser som oppstår under massasjen. Selv
om jeg tydelig kan kjenne at følelsene ikke er gjenkjennbare for meg. Kjenner jeg frykt,
oppleves ikke frykten slik min fryktrespons er. Kjenner jeg sorg, ligner den ikke min
sorg. Denne gangen er ikke trettheten slik jeg har følt tretthet før.»
«Solveigs fire»
I letingen etter hvordan å ta i bruk det hun sanser for å kunne hjelpe den
helsesøkende, tar studenten i bruk det hun kaller «Solveigs fire»: Observer,
Aksepter, Vær nysgjerrig og Vær modig.
«Observer: Jeg observerte da jeg la hendene på helsesøker og ba om svar.
Aksepter: Jeg brukte som sagt litt tid, men jeg støtter meg til Solveigs fire og
aksepterer det jeg kjente. Jeg trenger ikke forstå hvorfor.
Vær nysgjerrig: Jeg bestemmer meg for å gå videre med dette. Hvordan kan denne
opplevelsen endre/lære meg hvordan jeg kan lytte med hendene og sansene mine?
Hva annet kan jeg finne og lære?
Vær modig: Her er det lett å tenke; hva er det jeg tror jeg kan? Er det egoet mitt som
har tatt helt av? Jeg kan ikke stole på det jeg kjenner, det er bare innbilning. Men nei,
jeg skal følge denne veien videre i de neste behandlingene.»
Grensevakten
Dersom man har opplevd mye følelsesmessig avvisning i livet er det sannsynlig
at man også har en aktiv grensevakt. Det kan man som massør merke dersom
det er vanskelig å komme inn på den helsesøkende under massasjen – det kan
oppleves som en følelse av at mottaker ikke er tilstede eller er avskrudd. Man
kan da raskt tenke at anspente muskler er et symptom på dette, men det kan
like gjerne være motsatt. Dersom en helsesøkende ønsker å bli massert hardt,
men terapeuten finner at vevet er påfallende mykt, kan det være lurt å ikke
imøtegå ønsket. Det er en tolkningssituasjon, men det kan være lurt å heller
bruke tid på å la grensevakten bli kjent med deg og din intensjon, ved å nærme
seg samtidig som man bygger trygghet. Det å være for rask, eller bytte retning/
teknikk for raskt kan gjøre at helsesøkende blir på vakt. Dette viser viktigheten
av å være tilstede i massasjen, å lytte til mottakers og egne reaksjoner.
Fomling, brå bevegelser eller å fjerne hånden plutselig fra kroppen kan vær
eting som utløser mottakers forsvarssystem. Tillit tar tid. Og tillit er viktig i massasjeterapi.
Å starte med å berøre knokler er noe som kan skape trygghet hos helsesøker,
og i Normassasje grunnform er det vanlig å holde hendene på skuldrene i noen
sekunder helt i begynnelsen, for å legge til grunn en trygghet og tillit mellom
massør og helsesøker. Dersom man ønsker å bygge tillit hos helsesøkende kan
man med fordel gå videre med knokkel-berøring også utover i massasjen. Når
tilliten er oppnådd vil det gi mye bedre respons å bearbeide bløtvevet. Hatlem
skriver: «Det er noe grunnleggende, stabilt, stødig og trygt med strukturen vår.»
Det gir en god, beroligende effekt å følge knoklene og å forsiktig strekke i
beinhinnen.
Psykiske paralleller og dyptgående muskelterapi – å stille spørsmål og å lytte
Den terapeutiske samtalen kan gi et godt utgangspunkt. Underveis i et
behandlingsforløp kan det komme opp nye ting i kropp og psyke hos den
helsesøkende. Det er mye som skjer, massasjen kan sette i gang prosesser, og
kropp og psyke begynner å jobbe. Derfor er det viktig med samtalene før og
etter hver behandling, slik at man kan følge med på utviklingen, og tilpasse
massasjen etterhvert som dette skjer. I Normassasje sin utdanning lærer
studentene om den terapeutiske samtalen og øver på å gjennomføre denne som et ledd i massasjeterapi.
Også alt arbeidet med selvutvikling gir uttelling når man skal ha samtale med
helsesøkende. Erfaring med å jobbe med egne traumer og utfordringer er god
ballast her. Den terapeutiske samtalen kan gi gode utgangspunkt for å ta gode
valg når det kommer til massasjen.
Men det er også andre måter å lytte på utover det verbale. Under selve
massasjen kan man ta inn mye fra den helsesøkende.
Oppsummering
Tilstedeværelse er det stikkordet studenten trekker ut som hoved-lærdommen i
denne prosessen. Tilstedeværelse er viktig i alle deler av Normassasje sin
praksis, og er nødvendig for god massasjeterapi og for å være en god massasjeterapeut. Modulene i
Normassasje lærer studentene om velvære, transformasjon, healing og
forløsning, fri flyt, økt vitalitet – bli hel. Men ingen av disse verktøyene virker til
sitt fulle potensiale uten tilstedeværelse – både fra massørens side og fra
helsesøker.
Hvordan tørre å lytte i massasjen. For å kunne observere og verdsette de små tingene i massasje må massøren
være tilstede i seg selv, og med den hen legger hendene på. Det er en form for
kommunikasjon – toveis, ikke enveis. Vi er mer enn en fysisk kropp. Vi både
mottar og gir via den fysiske, den eteriske, den astrale, den mentale og den
åndelige kropp. Hatlem skriver: «For å lære kroppens språk må jeg være til stede
med hele meg. Og det virker.»
Tusen takk til Merete Hatlem som lot oss ta utgangspunkt i hennes oppgave for å skrive dette innlegget om massasjeterapi, og om det å tørre å lytte i massasjen.