(Foto: Tom Bjærum)
I Normassasje benytter vi psykiske paralleller i terapi. Psykiske paralleller, også kaldt kroppspsykologi, bygger på en forståelse av at vi i bunn og grunn er friske, og at vi er energi i form av kropp, følelser, tanker og ånd.
Hvordan virker psykiske paralleller?
Sykdom og fysiske plager kommer av mentale feilslutninger og feiloppfatninger av hvem vi egentlig er. Sykdom kommer ikke bare tilfeldig over oss uten noen årsakssammenheng. Vi kan behandle ubalanser i kroppen før det manifesterer seg til sykdom, ved å bruke psykiske paralleller.
Som friske er hele vårt potensiale og alle våre muligheter realisert og i sirkulasjon. Vi er fullkomne. Selv om kanskje ingen er fullkommen frisk og lever ut alle sine ressurser, er det greit med en mal å referere til dersom vi bil bli friskere. Det gir oss et forbilde som vi kan justere kropp og sinn etter for harmonisk balanse og sunnhet. Alt er i bevegelse og forandring, så hvorfor ikke forandre det til det best mulige, eller til det bedre. Med psykiske paralleller finner vi en vei til fysisk og psykisk helse ved å referere til idealet.
Vi kan gruppere tanker i to hovedtyper. Det er de tankene som kommer av deg selv, og de tankene som vi bevisst styrer og kontrollerer. Begge typene er det nyttig å gi oppmerksomhet.
Over tid bygger det seg opp feilslutninger og feiloppfatninger i vårt mentale system. Dette foregår gjerne ubevisst gjennom hele livet. Dette kan gi akutte eller kroniske plager. Det kan også bygge seg opp over generasjoner. Mønsteret i det mentale feltet forplanter seg etter hvert inn i følelser og videre inn i kroppen som er den tyngste og mest langsomme form for energi i det menneskelige energisystem. Kroppen blir på den måten et resultat av tankene, eller en fysisk manifestasjon av det mentale energifeltet.
Ved å benytte teknikken med psykiske paralleller kan vi rette opp disse ubalansene.
Eksempler:
- Når man får vondt i skulderen fordi man tynges av ansvar, som man har påtatt seg fordi man ikke kan si nei, fordi man ikke har lært å ta vare på seg selv, fordi man alltid ble pålagt forskjellige oppgaver da man var liten, fordi man var eldst og alltid var den som måtte stille opp, og derfor fikk den feiloppfatningen at for å bli inkludert måtte man bidra med det andre krevde av en.
- Eller vondt i ankelen fordi man var redd for å gi slipp og la det stå til når man møter noen ytt og spennende, fordi man som liten en gang tråkket på en piggtråd som man ikke så, fordi man ble så betatt av hundevalpen til naboen, og piggtråden i foten var så vond at man fikk den feilforståelsen at det er farlig å hengi seg når man blir begeistret.
- Eller vondt i hoften fordi man syns man står alene og mangler støtte i livet, fordi man ble skilt og ble alene med barna og derfor la an på den feiloppfatningen at man mangler støtte i livet, i stedet for å stole på sannheten om at man alltid har den støtten man trenger.
- Eller vondt i brystet, fordi man har dårlig selvtillit og lukker seg fordi man ble utstøtt av vennene i tenårene og opparbeidet seg den feilforståelsen at man er mindre verdt enn de andre, og må derfor stenge igjen for sin naturlige åpenhet i hjertet, for den hører ikke til blant de andre. Og ikke minst stenge igjen den sorgen og fortvilelsen som følger med det, for at en ikke skal begynne å strigråte, for det sa mor at man ikke skulle, og man er lojal mot mor for uten en mor som passer på kan en dø.
Disse feilkodingene kan kodes tilbake ved å forstå hva som er oppgaven til den vonde kroppsdelen. De må kodes om fra å handle om usannheter til å handle om sannhet.
- Den vonde skulderen med det tyngende ansvaret får fungere optimalt når vi sier og tenker «Jeg tar mitt ansvar, og det gir meg glede og tilfredsstillelse.»
- Den vonde ankelen som ikke tør å bli presset ned mot jorden når man blir ivrig får ny kode: «Føttene mine hjelper meg trygt dit jeg vil»
- Det vonde brystet trenger å høre: «Jeg er unik og like mye verdt som alle andre. Det er trygt å gråte, jeg er lojal mot meg selv og dem jeg stoler på i enhver situasjon.»
Vondter er hjelpere, kroppens alarmspråk til bevisstheten.
Psykiske paralleller beskriver oppgaven som hver kroppsdel har, og hjelper oss å forstå hva det er kroppen alarmerer om når det gjør vondt.
For å være mest mulig presis og treffsikker i tolkningen når vi bruker psykiske paralleller, kreves en god kombinasjon av kunnskap og intuisjon.
Da åpnes veien til sunnhet og helse.
~ Solveig Birgittatun Smith